Vaksiner del 2 av 3: Langsint forsvar

I del 1 kunne du lese om hvordan engelske budeier var utgangspunktet for utviklingen av en vaksine mot kopper. I denne delen får du et lite innblikk i hvordan vaksiner hjelper kroppen vår til å bli immun mot sykdommer.

I kroppen har du et eget forsvar, som hele tiden sirkulerer rundt på jakt etter fiender. Møter de en fiende, reagerer de momentant. Opprustning av forsvaret settes i gang, og resulterer i en heftig krigføring der forsvaret gjør alt det kan for å utkjempe fienden. I realiteten er dette forsvaret immunsystemet ditt, og fienden kan være blant annet bakterier, virus eller sopp. I likhet med Norges forsvar som blant annet består av hæren, sjøforsvaret og luftforsvaret, består også immunsystemet ditt av ulike divisjoner. De arbeider alle sammen mot et felles mål: å holde deg frisk!

Immunsystemet, eller forsvaret, blir ordentlig langsint og bittert etter en krig. At en fremmed trussel har kommet seg inn i kroppen din er ikke noe de glemmer med det første. Faktisk er de så bitre at noen stor nedrustning etter en krigføring er uaktuelt. Dersom fienden skulle prøve seg igjen, husker forsvaret hvilke knep som skulle til for å ta knekken på dem forrige gang, og dette skjer veldig raskt! Ikke et sekund sløses, og fienden bekjempes mer eller mindre umiddelbart. Dette hender ofte så raskt at du ikke engang merker at du har blitt smittet. Det er dette som skjer når man har blitt immun mot en sykdom, og det var dette som hadde skjedd med budeiene i forrige innlegg. Budeienes immunsystem hadde allerede bekjempet kukopper, og sto dermed parate til å bekjempe menneskekopper.

Det at immunforsvaret er langsint utnytter vi ved vaksinasjon. I motsetning til å bli smittet med levende fiender, benyttes ufarlige fiender i vaksiner. Forsvaret rustes med andre ord opp uten at det har foregått noen reell krigføring. Det finnes tre ulike typer vaksiner:

1. Levende vaksiner: Vaksiner som består av virus eller bakterier som er svekket. Dersom viruset eller bakterien hadde vært en bankraner, ville den kun ha truet med en vannpistol.
2. Ikke-levende vaksiner: Vaksiner som består av virus eller bakterier som er døde. Denne bankraneren ligger livløs på gulvet, og utgjør ingen stor trussel.
3. Deler av mikroorganismer (subenhetvaksine): Vaksiner som består av deler av et virus eller en bakterie. Her er det ingen bankraner, men kun deler, som for eksempel en finlandshette.

Felles for de alle er at immunsystemet ditt lærer fienden å kjenne, slik at det er godt forberedt dersom du faktisk skulle bli smittet.

Koronavaksina er en type subenhetvaksine. Hvordan denne fungerer kan du lese mer om i del 3.

Referanser og videre lesning
«Vaksine». Store medisinske leksikon. Hentet fra: https://sml.snl.no/vaksine
«Generelt om immunsystemet». Norsk helseinformatikk. Hentet fra: https://nhi.no/kroppen-var/funksjoner/immunsystemet-generelt/
«Immunitet og hvordan vaksiner virker». Folkehelseinstituttet. Hentet fra:  https://www.fhi.no/nettpub/vaksinasjonsveilederen-for-helsepersonell/vaksinasjon/immunitet-og-hvordan-vaksiner-virker/
«Barnevaksinasjonsprogrammet». Store medisinske leksikon. Hentet fra: https://sml.snl.no/barnevaksinasjonsprogrammet
«Vaksiner - animasjon». Norsk helseinformatikk. Hentet fra: https://nhi.no/animasjoner/infeksjoner/vaksiner/
Anne Spurkland. Immun. Kroppens evige kamp for å overleve. 2019. Spartacus, Oslo.