Det fallende treet

“If a tree falls in the forest with no one to hear, does it make a noise?”

Svaret på dette spørsmålet avhenger av hvordan man definerer lyd. Fysiologisk sett er svaret nei, men hvorfor? For å forstå dette må vi vite litt om hva lyd er, og ikke minst hvordan lyd prosesseres av hjernen.

Hva er egentlig lyd? Lyd er vibrering som forplanter seg utover som lydbølger i et medium (luft i dette tilfellet), som kan sanses av ørene, og som hjernen deretter kan lage en persepsjon av. Lydbølgene kan være av ulik frekvens, styrke og varighet. Ulike frekvenser er det som skaper ulike toner, for eksempel vil høyfrekvente lydbølger oppfattes som lyse toner.

Øret vårt er ikke i stand til å høre alle typer bølgelengder, og det finnes en rekke dyr dyr som har langt bedre hørsel enn oss mennesker. Høring er kompleks mekanisme som involverer mange steg på vei til hjernen. Lydbølger som når øret forplanter seg ned ørekanalen og skaper vibrasjoner i trommehinnen. Vibrasjonene fra trommehinnen overføres via mellomøret og videre til det indre øret hvor sneglehuset er plassert. Inne i sneglehuset finnes en smart membran, kalt basilarmembranen. Fra basilarmembranen sendes informasjon om tone, styrke og varighet av lyden til hjernen via nerver. Nervene fungerer som en slags løpegutt mellom øret og hjernen. De bringer den viktige informasjonen fra ørene trygt frem til hjernen, hvor dette kan prosesseres nøye. Hjernen tolker signalene som kommer fra øret og skaper oppfatning av lydbølgene, nemlig en lyd.

Altså vil et fallende tre sende ut lydbølger, men det er ikke lyd så lenge ingen er der og hører det. Lyd er, fysiologisk sett, hjernens tolkning av lydbølgende skapt av for eksempel et fallende tre.