Celler for dummies

I tidligere innlegg har vi ofte nevnt celler, uten å nevne hva en celle faktisk er. Vi skal nå forklare, på en enkel måte, hva celler er.

Vi skrev nylig et innlegg om bakterier, som er encellede organismer. Vi mennesker derimot består av flere trillioner celler. Cellene bindes sammen for å danne vev, videre kan vev danne organer, og organer danner organsystemer, slik vi har illustrert under. En organisme består gjerne av flere organsystemer.

/assets/uploads/99429a87aac16bfd0623bdad5a5a99e0b3dea13b-2909x740.jpg

Utseende

Cellene våre er langt fra identiske - de varierer svært mye i form, størrelse og funksjon. Forestill deg en celle som en legokloss. Legoklossene er ikke like; skal du bygge en bil trenger du ulike klosser enn om du skal bygge et hus. På samme måte vil ulike celler ha ulike funksjoner. Muskelceller danner muskler, mens nerveceller danner nerver. Den karakteristiske formen til en nervecelle, som vi har illustrert under, skiller seg ikke bare fra andre celletyper - men også fra andre typer nerveceller.

/assets/uploads/9c52964983d7095fb85e524cd83e024f69709a3b-2073x865.jpg

Celler er ikke nødvendigvis ubevegelige byggeklosser, slik mange tror. _Røde blodceller _sirkulerer rundt i hele kroppen til enhver tid, mens makrofager, som er en viktig del av immunforsvaret, jakter rundt på fremmede patogener som den spiser opp. Under ser vi en makrofag som spiser en bakterie.

/assets/uploads/444b783c8dbfe429326023d30e3d1d7c0fdcdfca-1461x1231.jpg

Cellens interiør

En celle kan sammenlignes med et hus hvor cellemembranen er de ytre veggene. Membranen har inngangsdører og vinduer i form av pumper og kanaler, som slipper molekyler og ioner inn eller ut av cellen. Cellen har, i tillegg til vegger, mange ulike rom. Disse kalles på fagspråket organeller. Organellene har på samme måte som kjøkkenet, badet og soverommet ulike roller. En type organelle, kalt lysosom, er cellens avfallsstasjon. Hit fraktes molekyler som skal brytes ned og gjenvinnes. I en annen organelle, kalt mitokondriet, omdannes karbohydrater til energi som cellen kan benytte seg av. Felles for organellene er at de er avgrenset fra resten av cellen med en egen membran, slik at de kan utøve sine egne spesialiserte oppgaver. Nedenfor er en forenklet illustrasjon som viser noen av organellene vi har nevnt, samt andre vi ikke skal gå inn på i dette innlegget.

/assets/uploads/a542e1149f1d13ebe7b376e0ff747f1cb6138488-2040x1490.jpg

Et eget rom i cellen er cellekjernen, også kalt nukleus. Det er i cellekjernen arvematerialet, DNAet, lagres. Cellekjernen er selve kontrollsenteret til cellen. DNAet inneholder informasjon om alt som skal foregå i cellen! Skal cellen dele seg i to, må absolutt alt arvematerialet kopieres i en prosess kalt replikasjon. Når cellen derimot kun behøver deler av informasjonen som er lagret i DNAet, lages det en kopi av denne delen i en prosess kalt transkripsjon. Videre vil kopien fungere som en mal for produksjon av proteiner. Dette tar ribosomene seg av i en prosess kalt translasjon.

Selvmord

Når en celle ikke lengre er til nytte for kroppen, begår den selvmord. Dette er en nøye regulert og programmert prosess kalt apoptose, og innebærer at arvestoffet klippes opp, veggene rives og cellen skrumper. Til slutt spises cellerestene opp av andre spesialiserte celler - som makrofagene.

Forhåpentligvis har du lært litt om hvordan den minste enheten av liv er satt sammen! Vi kommer til å publisere flere innlegg om celler senere, så det er bare å følge med.

Publisert , under Kroppen vår

Kommentarer