Vi brygger øl - del 2

To uker har gått; hva har skjedd i gjæringskaret i denne perioden? Ølet skal nå over på flasker og må gjæres én gang til. Hvorfor det? Øl-eventyret fortsetter, og vi forklarer selvsagt mekanismene bak.

Så - hva har egentlig skjedd siden sist?

I forrige innlegg skrev vi om hvordan vi mesket maltet, slik at stivelse ble omdannet til mindre sukkermolekyler, kalt glukose. Glukosen frigjort under meskingen har nå blitt spist av gjærcellene. Inni gjærcellen har hvert glukosemolekyl blitt splittet til to pyruvat-molekyler som videre har blitt omdannet til acetaldehyd. Dette har så blitt omdannet til etanol, altså alkohol. I denne prosessen dannes det også karbondioksid, som slippes ut gjennom en gjærlås på toppen av gjæringskaret.

Hva skjer videre?

Vi har nå tappet ølet over på flasker, som var tilsatt sukkerbiter på forhånd. Dette gjøres for at gjærcellene skal kunne produsere karbondioksid. Karbondioksid reagerer med vann og danner kullsyre. Dette kan du forøvrig lese mer om her. Nå kan ikke karbondioksiden "rømme" gjennom gjærlåsen, men forblir i ølet, til vår store glede. Det dannes i tillegg litt mer etanol i denne gjæringsprosessen.

Kan gjæren produsere etanol til evig? Nei. Når alt sukker har blitt spist opp vil gjærcellene gå i dvale. De er ikke døde, men de har ingen jobb å gjøre lengre. Dessuten; blir alkoholstyrken for høy, kan gjærcellene dø!

Om minst fire uker er ølet klar til smaking. Gjett om vi er spente!