Når et virus muterer

På samme vis som med et skip kan også cellene dine kapres. I dette tilfellet gjøres det ikke av sjørøvere, men av koronavirus. Kapring av celler innebærer at et virus, en slags inntrenger, omdanner celler til å bli fabrikker som produserer enda flere virus. Virus er helt avhengige av såkalte vertsceller, for eksempel menneskeceller, for å kunne formere seg. Ettersom virus ikke kan formere seg på egen hånd, regnes de ikke for å være levende. Likevel kan de forårsake alvorlige sykdommer, og i verste fall død, hos oss mennesker.

Tidligere i år innførte regjeringen de strengeste innreisetiltakene siden mars i fjor, og grensa til Norge ble i praksis stengt. Målet med tiltakene var å hindre spredningen av nye muterte virusvarianter. Hva betyr det at koronaviruset muterer, og hvilken betydning har det?

Koronaviruset har, i likhet med oss mennesker, sitt eget arvestoff. Vårt arvestoff, også kjent som DNA, er enormt. I grove trekk kan vi si at alle cellene i kroppen vår inneholder det samme DNA-et, og dette DNA-et kan ses på som gigantisk samling av oppskrifter som tilsammen utgjør nettopp deg! Hvilken øyenfarge du har, eller hvilken farge du har på håret, bestemmes av oppskriftene i denne samlingen. DNA er satt sammen av fire ulike typer byggeklosser, og det er rekkefølgen av disse fire byggeklossene som utgjør en oppskrift. Koronaviruset sitt arvestoff kan også ses på som en samling med oppskrifter. I stedet for DNA består derimot virusets oppskrifter av et stoff som heter RNA. I likhet med DNA, er også RNA satt sammen av fire forskjellige byggeklosser, slik du kan se på illustrasjonen under. DNA og RNA er veldig likt, men byggeklossene er litt ulike (nøyaktig hva som skiller DNA og RNA kan du lese mer om i vårt neste innlegg - stay tuned!). Arvestoffet, altså RNA-et, til viruset inneholder oppskrifter på et virusproteiner. Basert på disse oppskriftene produseres alt viruset trenger for å skape nye virus, som kan infisere nye celler, som igjen produserer nye virus. En ond sirkel med andre ord.

Når et nytt koronavirus skal lages, må virusets RNA kopieres, slik at det nye viruset får oppskriftene det trenger for å være et virus, og for å fortsette å kapre andre vertsceller. I denne kopieringsprosessen kan det oppstå små «skrivefeil». I realiteten er disse skrivefeilene mutasjoner. Mutasjoner oppstår hele tiden, det gjelder både for oss mennesker og for virus. I de fleste tilfellene vil det ikke ha noen betydning, men av og til kan det oppstå mutasjoner som kan gi viruset fordeler, for eksempel ved at proteinene på overflaten til viruset blir endret og på den måten lettere kan invadere cellene våre.

Du har kanskje lest i media at mutasjonene betegnes med en bokstav, etterfulgt av et tall, igjen etterfulgt av en bokstav? Hva betyr dette? En av mutasjonene som omtales mye om dagen betegnes N501Y. Virusets RNA er oppskrifter på proteiner, og proteiner er satt sammen av lange kjeder med aminosyrer. N er symbolet til aminosyren asparagin, 501 betyr aminosyre nummer 501 i aminosyrekjeden, og Y er symbolet til aminosyren tyrosin. N501Y betyr derfor rett og slett at mutasjonen har gjort så asparagin, som i det «originale» virusproteinet er aminosyre nummer 501, har blitt skiftet ut med aminosyren tyrosin. Noen ganger vil en slik utskiftning av en aminosyre føre til at proteinet får en annen funksjon enn det opprinnelig hadde, og dette kan for eksempel være en sterkere evne til å hekte seg fast på, og invadere, våre celler. En liten endring kan dermed gjøre viruset mer smittsomt.

Både den britiske og den sørafrikanske mutasjonen har endret proteinene på overflaten til koronaviruset, som gjør at disse virusene lettere kan kapre cellene våre. Det anslås at det muterte viruset fra Storbritannia er rundt 70 prosent mer smittsomt enn det «originale» viruset, og den sørafrikanske varianten er enda mer smittsom. Helsearbeidere og forskere jobber nå med å undersøke om de godkjente vaksinene også gir beskyttelse mot de muterte virusvariantene. Vi krysser fingrene!

Deler av dette innlegget er utdrag fra boka vår Hvem er du?

Referanser og videre lesning 
«RNA». Store medisinske leksikon. Hentet fra: https://sml.snl.no/RNA
«Mutasjon». Store norske leksikon. Hentet fra: https://snl.no/mutasjon
«Virus». Universitetet i Oslo, Institutt for biovitenskap. Hentet fra: https://www.mn.uio.no/ibv/tjenester/kunnskap/plantefys/leksikon/v/virus.html
Helen Briggs. «Coronavirus variants and mutations: The science explained». BBC. Hentet fra: https://www.bbc.com/news/science-environment-55404988
«Ny variant av koronavirus oppdagen i Storbritannia». Folkehelseinstituttet. Hentet fra: https://www.fhi.no/nyheter/2020/ny-variant-av-koronavirus-oppdaget-i-storbritannia/
«Ny variant av viruset fra Sør-Afrika påvist hos reisende til Norge». Folkehelseinstituttet. Hentet fra: https://www.fhi.no/nyheter/2020/ny-variant-av-viruset-fra-sor-afrika-pavist-hos-reisende-til-norge/
«SARS-CoV-2 Variant – United Kingdom of Great Britain and Northern Ireland». WHO. Hentet fra: https://www.who.int/csr/don/21-december-2020-sars-cov2-variant-united-kingdom/en/