Mer enn muskler

Utdrag fra boka Hvem er du?

Mange har nok oppfatningen at proteiner = muskler. Dette er mildt sagt en forenkling. Jo da, proteiner er en viktig bestanddel i muskler og muskelceller, men det er de også for alle andre typer celler. Proteiner har vanvittig mange oppgaver utover det å gi musklene volum og styrke. Mer eller mindre alt som foregår i en celle, gjøres i regi av proteiner, og proteiner er selve «resultatet» av DNA. Muskelbevegelser skyldes selvsagt proteiner, men det gjør også luktesansen vår, evnen vår til å tenke, se, lytte og føle. Mange hormoner er proteiner, slik som endorfin, som demper ubehag, angst og smerte – en naturlig rus du kan utløse ved å ta deg en treningsøkt. Celler har reseptorer på overflaten for å respondere på signaler fra andre steder i kroppen. Uten reseptorer kunne du ikke bli rusa på endorfiner, lukte den deilige duften av nystekte kanelsnurrer eller høre fuglekvitter i skogen. Reseptorer er proteiner. Håret vårt er proteiner. Svette inneholder proteiner. Lista er lang, men la oss ta en titt på noen av disse proteinene.

Alle har hørt om diabetes, og i den sammenhengen nevnes ofte insulin. Insulin er et lite protein som dannes av cellene i bukspyttkjertelen, et organ som er forbundet med fordøyelsessystemet. Dette proteinet er viktig for å kontrollere blodsukkernivået ditt, og det sørger for at cellene klarer å ta opp næringen fra maten du spiser. Rett etter at du har spist, vil det skilles ut insulin fra bukspyttkjertelen. Insulin sier klart fra til cellene dine at de må ta opp sukker fra blodet. Uten insulin til stede vil ikke cellene få denne beskjeden, og blodsukkernivået ditt vil stige. Hos pasienter med diabetes type I produserer ikke bukspyttkjertelen tilstrekkelig med insulin, noe som resulterer i at sukkerinnholdet i blodet blir altfor høyt. Diabetikere løser dette problemet med å følge nøye med på blodsukkernivået og injisere insulin ved behov slik at cellene får tatt opp sukkeret og blodsukkernivået igjen vil synke.

Er du blodgiver? Da husker du kanskje at de ansatte i Blodbanken måler blodprosenten din hver gang du donerer blod. Blodprosenten er et mål på hvor mye hemoglobin du har i blodet. Hemoglobin er et protein som vi finner i de røde blodcellene våre, der funksjonen er å frakte oksygen fra lungene og rundt til celler i kroppen via blodet. Et hemoglobin-protein har fire «armer» og kan bære med seg fire oksygen-molekyler av gangen. Det er hemoglobin som gjør at blodet vårt er rødt, så de kongelige blant oss har dessverre ikke blått blod.

For at du, eller kanskje mer presist alle dine billioner av celler, skal ha nok energi til å gjennomføre alle daglige gjøremål, er du nødt til å spise. Fra du har tatt siste bit av brødskiva, tenker du nok lite over hva som foregår på innsiden av kroppen din, men sannheten er at en hel haug med proteiner jobber på spreng med å bryte maten ned til små bestanddeler som cellene kan benytte seg av. Fordøyelsen begynner allerede i munnen, ved at mat blandes med spytt. Spytt inneholder proteinet amylase, som bryter ned karbohydrater. Maten svelges og havner etter hvert i den sure magesaften i magesekken. Magesaften inneholder proteinet pepsin, som bryter ned proteiner fra maten til mindre biter. Deretter kan andre proteiner i tynntarmen overta nedbrytningen, helt til protein-bitene har blitt til frie aminosyrer som så kan brukes av kroppen til å sette sammen nye proteiner. Hørt om laktoseintoleranse? Det skyldes nedsatt eller dårlig funksjon i proteinet laktase, som har som jobb å dele laktose, et sukker vi finner i meieriprodukter, i mindre biter. Ved inntak av laktose opplever personer med laktasemangel symptomer som promping, rumling i magen, oppblåsthet og diaré.

De aller, aller fleste medisinene vi tar, har effekt fordi de påvirker proteiner. For at en medisin skal fungere slik man ønsker, er det avgjørende at det er rett protein, på rett sted, og til rett tid, som blir påvirket av medisinen. Da man, mot slutten av forrige århundre, skulle utvikle et legemiddel til behandling av høyt blodtrykk og brystsmerter, opplevde mange av mennene i testgruppen langvarige ereksjoner. Hva har dette med proteiner å gjøre? Og hvorfor bør du takke proteinet CYP2D6 for at sterke smertestillende i det hele tatt har noen effekt? Alt dette, og mye mer, vil du kunne lese om i boka vår, som du blant annet kan få kjøpt her.