Hårfint

Vakkert hår er noe mennesker lenge har etterstrebet. En glansfull manke er, for mange, selve symbolet på skjønnhet. I den moderne verden utsettes håret til de aller fleste for mye stress i form av kosmetiske produkter, sol, friksjon og varme. Rettetang, hårføner, bleking, hårfarge og hårspray er noe mange har benyttet seg av. Samtidig som håret skal se bra ut, skal det helst også se sunt ut. Mange er villig til å betale dyre dommer for hårkurer som lover å reparere skadet hår. Er dette i det hele tatt mulig?

Først - hva er egentlig hår? Hår er, sammen med visdomstenner og halebein, relikiver fra våre stamfedre. Hår har mange funksjoner hos dyr; det skal beskytte mot kulde, virke vannavstøtende og beskytte huden mot parasitter og solstråling. Hår er også et sanseapparat, slik som værhår hos katter. Vi mennesker har ikke lenger like mye kroppshår som våre pelskledde venner, men vi er likevel dekket av hår fra topp til tå - med unntak av håndflatene og fotsålene. Hysteriet rundt fjerning kroppshår er ikke noe vi skal ta for oss her, vi skal heller fokusere på det håret de fleste ønsker å beholde; hodehåret vårt. Hvordan er disse hårstråene bygget opp?

Hår består nesten utelukkende av proteinet keratin. Dette keratinet er først organisert til protofibriller, som består av fire keratinkjeder. Dette er deretter organisert videre til såkalte keratinfibriller. Hår produseres av keratinocytter, celler som finnes i dypt i huden. Når cellene er fylt med nok keratinfibriller vil de dø, og nye celler dannes. Dette medfører at cellene blir dyttet utover, og håret vokser. De døde cellene vil ikke lenger produsere keratin. Den eneste levende delen av håret finner vi derfor i folliklene i huden, der keratinocyttene dannes.

Keratin består av 18 aminosyrer, blant annet cystein. Cystein har evnen til å binde andre cysteiner via en disulfidbinding. Ved sterke påkjenninger kan slike bindinger brytes, og keratinet vil ikke ha lenger den samme styrken som før. Hodebunnen skiller hele tiden ut lipider som beskytter håret mot slik skade. Det er dette som gjør at vi får “fett” hår om vi ikke vasker det på en stund. Dette smøremiddelet består blant annet av steroler, fettsyrer og ceramid. Derfor vil håret også kunne skades av for hyppig vasking.

Keratin, som alle andre proteiner, kan ødelegges og miste sin opprinnelige struktur og funksjon. Dette kalles på fagspråket denaturering. Proteiner kan denatureres ved høye temperaturer, sterke syrer og baser eller sterkt reduserende midler. Denaturering av proteiner kan ikke reverseres. Man kan ikke ukoke et egg, upoppe et popkorn eller gjøre en stekt kyllingfilet rå igjen. Er det da i det hele tatt mulig å reparere hår?

Det er mange hårkurer der ute, og mange lover å reparere skadet hår. Man har såkalte keratinbehandlinger som visstnok skal fylle inn håret med keratin, og gjenskape dets naturlige struktur. Slik behandling vil nok få håret til å virke reparert en stund. Men etter noen vask vil nok ikke bindingene mellom det nye keratinet og det opprinnelige keratinet holde, og håret vil gå tilbake til å se skadet ut. Mange hårprodukter inneholder også stoffer som legger seg som en film utenpå håret. Slike stoffer, som for eksempel silikon, er i seg selv ikke veldig bra for håret, men de får håret til å virke mer glansfullt. Så da kan man velge mellom to onder. Skadet hår, som ser skadet ut, eller skadet hår som ser sunt ut - mot at det skades litt mer. Hårprodukter kan også inneholde ceramid, som naturlig skilles ut for å beskytte håret. Alle slike produkter er midlertidige løsninger, og ingen kan reparere skaden permanent.

Så kan skadet hår repareres? Svaret er til en viss grad. Man kan få håret til å framstå som sunt, men er det ødelagt så er det ødelagt. Det er som med neglene våre; hvis du har en brukket negl kan du alltids lime den på igjen, men det beste er kanskje å la den gro ut selv. Det samme gjelder for hår. Den eneste måten å bli kvitt skadet hår for godt er å klippe det!