Grønn trend

De er mer populære og trendy enn noen gang før. Vi er begge glad i dem, og har kanskje i overkant mange hjemme i stua. De er pene å se på, det er artig å stelle med dem, samt å se dem gro: Dette innlegget dreier seg om inneplanter.

Mange av oss har fått høre at planter er bra for inneklima, og at de bidrar til å rense lufta. Dette er dessverre ikke riktig – inneklima påvirkes i veldig liten grad av planter. For at planter skal ha noen som helst effekt på lufta må du faktisk ha over ti planter per kvadratmeter! Da må vi vel ta til takke med at planter bare er pene å se på? Neida, å ha planter innendørs har vist seg å ha positive effekter på vår psykiske helse, både hjemme og på arbeidsplassen. Vi tilbringer mye tid innendørs, mange av oss så mye som 90 prosent. Da er det kanskje ikke så rart å tenke seg at det kan være helsebringende å ta med seg litt natur inn i stua.

Enkelte mener at grønnfargen alene gir dem godt humør. Men hvorfor er planter grønne? Planter er grønne fordi de inneholder det grønne pigmentet klorofyll. Som du kanskje husker fra skolebenken, er klorofyll viktig for at plantene skal kunne lage næring fra sollys, gjennom prosessen kalt fotosyntese. Planter trenger ikke å spise mat for å overleve, slik som oss dyr: De får energien sin fra lys. Denne energien kan videre omdannes til ulike stoffer, som blant annet sukker. Disse stoffene benytter planten seg av når den skal vokse.

Klorofyll fungerer ved å «samle» energi fra lyset. Alle typer lys har en bølgelengde. Hvis du ser for deg lys som en bølgete strek, er bølgelengden avstanden fra én bølgetopp til den neste. Under ser du tre ulike streker, med tre ulike bølgelengder. Den øverste har kort bølgelengde, og den nederste har lang bølgelengde.

Det er bølgelengden som bestemmer hvilken farge et lys har. Blått lys har én bølgelengde, mens rødt lys har en annen. Et pigment, slik som klorofyll, er et type fargestoff. Vi mennesker har også pigmenter, der det vanligste heter melanin. Det er melanin som gir farge til huden vår, håret vårt, og øynene våre. Melanin er også med på å beskytte huden vår mot stråling fra sola. Selv om klorofyll og melanin er nokså forskjellige, har de likevel en ting til felles: Når lys treffer pigmentene, vil noe av lyset absorberes, eller «samles», av pigmentet, mens resten av lyset vil reflekteres tilbake. Bølgelengden på lyset som reflekteres er det som gir pigmentet farge. Klorofyll absorberer alle typer lys utenom grønt lys. Det grønne lyset reflekteres, og dermed ser planter grønne ut. Noen planter har blader med svært spesielle mønstre, der deler av bladene er grønne, mens andre deler er hvite. Dette skyldes rett og slett at deler av bladene helt eller delvis mangler klorofyll. Dette heter variegering, og har blitt veldig populært. Ønsker du deg en Monstera variegata-stikling må du nok, ifølge Finn.no, ut med over tusen kroner!

Klorofyll er ikke det eneste pigmentet vi finner hos planter. Det eksisterer mange ulike typer pigmenter i planteriket, og én plante kan inneholde flere av disse. Sammensetningen av pigmenter er det som til syvende og sist avgjør hvilken farge planten får. Kanskje du har en lilla potteplante stående i vinduskarmen, slik som kongebegonia eller praktspragle? Lillafargen kommer fra et pigment kalt antocyanin. Dette pigmentet gir røde og lilla planter, avhengig av hvor mye som er tilstede, og det er dette pigmentet som gir farge til blant annet rødløk, rødkål og blåbær. Antocyanin tar ikke del i fotosyntesen, slik som klorofyll, men hjelper planten å beskytte seg mot skadelige solstråler. Mengden antocyanin en plante lager avhenger dermed av mengden lys den utsettes for, litt på samme måte som vi mennesker produserer mer melanin når vi soler oss.

Det er altså takket være pigmenter, med klorofyll i spissen, at planter har fått sine friske og fine farger. Selv om inneplanter ikke gjør noe særlig med lufta innendørs, er de fine å se på, og de kan ha positive effekter på vår psykiske helse. Du har med andre ord god grunn til å gå til innkjøp av enda flere inneplanter!

Referanser og videre lesning 
«Kan grønne planter gi bedre inneklima?» Norsk helseinformatikk. Hentet fra: https://nhi.no/livsstil/egenomsorg/kan-gronne-planter-gi-bedre-inneklima/
Bryan E. Cummings og Michael S. Waring. «Potted plants do not improve indoor air quality: a review and analysis of reported VOC removal efficiencies». Journal of Exposure Science & Environmental Epidemiology. 30: 253-261 (2020)
Aase Vallevik Hjukse. «Stress ned med planter». Forskning.no. Hentet fra: https://forskning.no/partner-universitetet-for-miljo--og-biovitenskap-arbeid/stress-ned-med-planter/1082846
«Klorofyll». Store norske leksikon. Hentet fra: https://snl.no/klorofyll
«Variegering». Universitetet i Oslo, Institutt for biovitenskap. Hentet fra: https://www.mn.uio.no/ibv/tjenester/kunnskap/plantefys/leksikon/v/variegering.html
«Antocyaniner». Store norske leksikon. Hentet fra: https://snl.no/antocyaniner