Verdens blodgiverdag

I dag, søndag 14. juni, er verdens blodgiverdag. I den anledning ønsker vi å sette fokus på blod og blodgivning. Hva er blodtyper? Kan mennesker donere blod til hvilke som helst andre mennesker?

Blodet
Men først - hva er egentlig blod? Blod består av to deler; blodceller og plasma. Det er tre typer blodceller, nemlig blodplater, røde og hvite blodceller. Hoveddelen av blodet er de røde blodcellene. Disse cellene frakter oksygen fra lungene og ut til kroppen. Disse cellene inneholder nemlig proteinet hemoglobin, som kan binde oksygen. Hvite blodceller er en sentral del av immunsystemet vårt, da de bidrar til å bekjempe infeksjoner. Blodplatene er alfa omega for å kunne stanse blødninger når blodkar skades, en prosess kalt koagulasjon.



Blodtyper
De røde blodcellene har, i likhet med alle andre celler, en cellemembran som omslutter cellen. Membranen består av mange fettsyrer, men også proteiner og karbohydrater som kan variere mellom individer. Dette er arvelig, og danner grunnlaget for det vi kaller blodtyper. Det er altså de samme cellene med samme funksjon, men med en litt ulik sammensetning av byggeklossene i membranen. Forestill deg en rød blodcelle som et hus, der husveggene representerer cellemembranen. I et nabolag har alle husene vegger, men farge og fasong kan variere fra nabo til nabo. På samme måte varierer cellemembranen mellom individer.

ABO og rhesus
Blod kategoriseres utfra to systemer: ABO og rhesus. ABO-systemet beskriver variasjonen i sukkertypene, mens rhesus-systemet beskriver ulike proteinsammensetninger i membranen. Utfra ABO-systemet kan man ha fire blodtyper, nemlig A, B, AB og O, der A og O er de vanligste blodtypene. Karbohydratene i membranen kan altså forekomme i ulike variasjoner. A-typen, B-typen, begge (AB) eller ingen (O).


I tillegg kan tilstedeværelsen av et protein, kalt D-proteinet, variere mellom individer. Mangler man D-proteinet er man rhesus negativ, mens blodtyper med D-proteinet beskrives som rhesus positiv. Det er vanligst å være rhesus positiv.

Immunsystemet
Alle variasjonene i blodtyper må tas hensyn til når man overfører blod. Dette er fordi vi har et immunsystem som systematisk ødelegger fremmede partikler, som vi nå skal forklare.

Antistoffer proteiner som kroppen danner når den utsettes for infeksjoner. Disse hjelper til å bekjempe patogener, som for eksempel virus og bakterier, som infiserer kroppen. Antistoffene produseres i enorme mengder og i uendelig mange kombinasjoner, så de kan gjenkjenne et hvert patogen som trenger inn i kroppen! Når antistoffet gjenkjenner patogenet, tilkalles forsterkninger som tar knekken på det. Dersom din blodtype er A, vil kroppen din danne antistoffer mot B-blodtypen, fordi den oppfattes som fremmed, og må elimineres fra blodet. Nedbrytningsmekanismer aktiveres, og blodcellene fjernes. Disse prosessene kan i verste fall være dødelig for en mottaker som har fått feil blodtype overført. Ved blodoverføring er det derfor nødvendig at man er forsikret om at mottakers og givers ABO-systemer er samstemte.

Fordi individer med blodtype O ikke har A- og B-karbohydratene i sin membran, kan denne blodtypen gis til de fleste andre. Rett og slett fordi det ikke finnes noen karbohydrater som setter igang immunsystemet. Disse individene kan derimot kun motta blod fra givere med O-type.

Bli blodgiver!
Blod kan ikke fremstilles kunstig, det må komme fra en blodgiver. Sykehus behøver blod til behandling av mange ulike lidelser, for eksempel ved kreftbehandling, fødsel, ulykker og operasjoner. Mange pasienter hadde ikke overlevd om det ikke var for blodoverføringer.

Det er få som evner å gi liv. Det krever mer enn god helse. Det krever mot. Det krever dedikasjon og det krever prioritering. Det krever mennesker som våger å gå i front. Som forstår samfunn og fellesskap. Mennesker med et sunt liv. Takk og pris for livgivere!”
Blodbanken Oslo

Det tar deg en halvtime - noen ganger i året, å være blodgiver. Du vil være under nøye overvåking under hele blodgivingen, så du er i gode hender. I dag er det dessverre ikke nok blodgivere i forhold til behovet, så det trengs sårt flere! Som blodgiver gjør du en viktig samfunnsinnsats, og bidrar til å redde liv.

Dersom du ønsker mer informasjon om blodgivning, kan du finne dette på GiBlod.no

Bli blodgiver du også!