Vårt daglige brød

For ikke lenge siden skrev VG om Marie som gjennomførte tester ved tre ulike klinikker, for å avsløre eventuelle matintoleranser. Dette er tester mange norske borgere har benyttet seg av, på tross av at påliteligheten til disse testene er omdiskutert. Over én million nordmenn (ifølge VG) påstår at de er matallergikere. Det er ikke overraskende at matintoleranse omtales som den nye folkesykdommen. Hvor mange av disse som faktisk er intolerante er en annen sak, noe vi ikke skal gå inn på nå. Vi bør nevne at intoleranse og allergi ikke er det samme. Allergier involverer immunforsvaret vårt, mens intoleranser kan for eksempel forekomme dersom man mangler et enzym, som vi skrev om i dette innlegget. Nå skal vi ta for oss hva glutenallergi, altså cøliaki, er. Hva er egentlig gluten, og hvordan kan man være allergisk mot dette?

Gluten eller hveteprotein, er et protein som finnes i hvete. Proteinet er sammensatt av de to proteinene gliadin og glutenin, som videre kan deles inn i undergrupper. Disse proteinene har egenskaper som gjør at de, når de kommer i kontakt med vann, binder seg sammen til et nettverk som for eksempel tillater gjærbakst å heve.

Cøliaki er en kronisk autoimmun sykdom som påvirker tynntarmen. Autoimmune sykdommer er en kategori av sykdommer, der immunsystemet gjenkjenner egne komponenter som fremmede. Vanligvis tolererer kroppen vår mat som passerer fordøyelsessystemet. Hos glutenallergikere, derimot, vil glutenproteinet tolkes av immunsystemet som noe farlig. Dermed settes det i gang immunresponser mot disse “fremmede” komponentene. Gluten fungerer som et antigen, en substans som immunsystemet gjenkjenner som fremmed og potensielt farlig.

Dersom immunsystemet ditt gjenkjenner et antigen, trigges en hel rekke av komplekse mekanismer. Blant annet vil betennelsesprosesser og produksjon av antistoffer forekomme. Antistoffene er selve jokeren til immunsystemet! De produserte antistoffene bindes til antigener, og fungerer som en merkelapp, som illustrasjonen under viser. Merkelappen forteller at antigenet skal fjernes, og det fort. Men antistoffene er kresne, eller spesifikke som vi sier. Et antistoff bindes kun til antigener som er identiske med det ene antigenet som aktiverte antistoff-produksjonen.

Tarmtottene i tynntarmen er essensielle for optimalt næringsopptak over tynntarmen. Når en glutenallergiker over lengre tid inntar gluten, vil den stadig tilbakevendende betennelsen skade tarmen. Tarmtottene “viskes” og ut tarmens evne til å absorbere næringsstoffer reduseres.

Høres kanskje skummelt ut? Heldigivis antas det at så få som 1-2% av Norges befolkning lider av sykdommen.