Supermat er ren bløff - og kraftig overpriset

Supermat er både næring og medisin, skriver Norges største kvinnemagasin, Tara, sine nettsider. Skal vi tro supermatentusiaster er ikke grønnsakene i grønnsaksdisken lengre gode nok, tvert i mot. Nå er det blant annet spirulina, acai og hampfrø som gjelder. Matvarer som er så næringstette at de tilhører en helt egen kategori av matvarer, nemlig supermat. Sammenlignet med supermat, er for eksempel kål og bringebær tilnærmet junk. Vi er skeptiske, og det med god grunn!

Vi har tatt en titt i boken Supermat fra 2013, skrevet av John Opsahl, som også er grunnleggeren av supermatleverandøren Supernature. Ved å inkludere supermat som en del av kostholdet ditt lover Opsahl bedre helse, både fysisk og mentalt. Listen av helsegevinstene ved å spise supermat er uendelig lang. Chiafrø skal gi deg bedre hud, hår og negler. AFA-algen vedlikeholder nervesystemet, mens andre produkter nøytraliserer stråling, styrker immunforsvaret og reduserer tretthet. Det er spesielt to påstander vi reagerer på; supermat skal virke detoksende og noen matvarer virker alkalisk, altså basisk, på kroppen.

Det finnes mange ulike definisjoner på detox. Opsahl skriver i sin bok at “Detox handler om å hjelpe kroppen til å gjøre jobben sin bedre, slik at vi blir kvitt belastninger”. Hvilke belastninger eller toksiner det faktisk er snakk om finner vi ingen forklaring på. For å finne ut av dette spurte vi John Opsahl i et intervju.

- Hvilke toksiner er det snakk om?

- Det må du spørre dem som benytter disse begrepene om.

Til tross for at Opsahl i aller høyeste grad benytter begrepet detox, har han ingen forklaring på hvilke toksiner som samles i kroppen vår.

Videre skriver han i boken “I utgangspunktet er kroppen vår selvrensende og selvreparerende. Men det har sin begrensning [...] Både kostholdet og livsstilen vår, forurensning og stress, gjør at kroppen vår utsettes for mer enn den klarer å ta unna”. Vi ønsket en forklaring på hvorfor kroppen ikke klarer å fjerne avfallsstoffer/toksiner selv, og spurte Opsahl også om dette.

- Hvorfor klarer ikke kroppen kvitte seg med slike toksiner selv?

- Kroppen er selvrensende og selvhelbredende, så dette klarer nok kroppen fint selv.

Tilsynelatende er Opsahl selv forvirret om hva kroppen klarer eller ikke.

Hva vi vet, er at kroppen har flere systemer for å kvitte seg med avfallsstoffer, blant annet via lever, nyre og svette. Ta alkohol for eksempel, som vi vet er giftig i for store mengder. Alkohol forblir i kroppen helt til det blir brutt ned. Dette skjer hovedsakelig i leveren, hvor det meste brytes ned av enzymet alkohol dehydrogenase (ADH) til acetaldehyd. Et annet enzym, kalt aldehyd dehydrogenase (ALDH) bryter raskt ned acetaldehyd til acetat. Acetat brytes videre ned og forlater kroppen din som karbondioksid og vann.

Hvilke toksiner klarer å unngå alle kroppens mekanismer for å eliminere avfallsstoffer? Og hvor akkumuleres disse? Ingen alge, frø eller grønnsak klarer å gjøre jobben bedre eller lettere for kroppen.

“Inntak av korn, kjøtt, meieriprodukter, kaffe, sort te, sukker og industrisalt virker syredannende på kroppen vår. Det vil si at denne type råvarer er sammensatt på en måte som gjør at de danner syre i menneskekroppen når de fordøyes”, skriver Supermat-forfatteren. Magesyren vår har en pH på omlag 2. Dette er svært surt, så innsiden av magesekken må derfor regenereres ofte. Når maten går videre fra magesekken og over til tynntarmen bidrar bukspyttkjertelen med syrenøytraliserende stoffer som uskadeliggjør innholdet fra magesekken. Hvordan disse matvarene virker syredannende sliter vi med å forstå. Kroppen vår er svært flink til å regulere seg selv, både med tanke på temperatur, væske- og saltbalanse - og pH. Blodet vårt holder en pH på 7,4. Blir denne høyere eller lavere vil kroppen selv merke dette med en gang, og igangsette tiltak for å gjenopprette normal pH. “Spirer, grønnsaker, røtter, rotknoller, mange fruktsorter og en del nøtter og belgfrukter, frigjør alkaliske næringsstoffer når de fordøyes, og virker dermed basedannende. [...] Dette skyldes hovedsakelig det høye innholdet av utallige plantenæringsstoffer og basedannende mineraler”, skriver Opsahl. Hva? Nei. Alle matvarer blir brutt ned til sine minste bestanddeler i fordøyelsessystemet. Proteiner blir brutt ned til aminosyrer, stivelse blir brutt ned til glukose, fett blir brutt ned til fettsyrer. Hvordan har disse forbindelsene basedannende effekt? pH i kroppen vår påvirkes i svært liten grad av hva vi spiser.

Men til tross for dårlig dokumenterte påstander skriver Tara at både forskning og erfaring viser at supermat er mat som “sikrer god helse og forebygger sykdom”. Denne forskningen ønsket vi å lese, og spurte Tara om nettopp dette. Men fordi journalisten bak artikkel ikke lengre jobber i Tara, kunne de ikke svare oss hvor kilden til disse påstandene kommer fra.

Ikke bare er supermat basert på ren bløff, men er også grådig overpriset. Spirulina i pulverform fra Supernature koster hele 1990 kroner per kilo, dersom det kjøpes gjennom forhandleren Life. Brokkoli derimot, koster rundt 12 kroner kiloen i de fleste dagligvarebutikker. For 1990 kroner kan du kjøpe 165 kilo brokkoli. Forskjellene i kilopris er enorm!

Det er ikke tvil om at supermat inneholder mange viktige næringsstoffer. Og det er heller ikke tvil om at et kosthold som inneholder nok næringsstoffer er essensielt for at kroppen skal kunne fungere optimalt. Men supermat er ikke magi! Vår oppfordring til John Opsahl, Tara, og alle andre supermatentusiaster, er å slutte med å spre feilinformasjon til forbrukerne sine. Ikke lov gull og grønne skoger mens dere gjemmer dere bak udokumenterte påstander.