Sannheten bak solkrem

Mediene har de siste dagene skrevet om Forbrukerrådets testing av solkremer. Mange av solkremene i testen frarådes, ettersom de visstnok inneholder potensielt helseskadelige stoffer. Hva innebærer egentlig dette? Og hvordan virker egentlig solkremer?


Parabener
Hva er egentlig disse sagnomsuste parabenene? Er de farlige? Parabener er en stor gruppe kjemiske forbindelser, som omfatter alt fra ufarlige stoffer til potensielt skadelige stoffer. Parabener kalles på fagspråket parahydroksybenzoater. De benyttes hovedsaklig som konserveringsmiddel i en rekke kosmetiske produkter, og i enkelte matvarer, ettersom de hindrer vekst av bakterier og sopp. Parabener er billige å produsere og er derfor mye brukt, til tross for at mange stiller seg skeptiske til disse stoffene. Enkelte parabener ligner på de kvinnelige østrogen-hormonene, og dette er bakgrunnen for at parabener har blitt stemplet som “hormonforstyrrende.”

De mest brukte parabenene er metylparaben (E218), etylparaben (E214), propylparaben (E216) og butylparaben (E209.) Mindre vanlige parabener, men som likevel benyttes i kosmetikk, inkluderer isobutylparaben, isopropylparaben og benzylparaben. De fleste parabener er syntetisk framstilte, men riktignok identiske med parabenene vi finner i naturen. Parabener tas fort opp i kroppen der de brytes ned og skilles ut via urinen.

Hvorfor er parabener derfor så omstridte? Man har funnet spor av parabener i brystkreftsvulster. Det spekuleres i at disse parabenene har opphav i deodoranter eller hudkremer. Forskningen har likevel ikke klart å bevise at det er en direkte sammenheng mellom bruk av parabenholdig kosmetikk og brystkreft. Eksperimenter på dyr i laboratorier har påvist at parabener har en viss østrogenisk aktivitet. Butylparaben ble vist å ha en effekt hundre tusen ganger svakere enn effekten av det naturlige hormonet estradiol, og i dette eksperimentet ble det benyttet parabenkonsentrasjoner 25.000 ganger høyere enn det som forekommer i produkter vi omgås med (EU tillater opptil 0,4% parabener i produkter.) Forskning tyder på at de større parabenene har større fysiologisk virkning enn de mindre, som metyl- og etylparaben, som er de to minste. Dermed er slike parabener å regne som ufarlige.

UV-beskyttelse
Kremer som beskytter mot UV-stråling er nødt til å inneholde en del ingredienser folk flest ikke vet hva er. Solkremer inneholder ofte en kombinasjon av organiske og ikke-organiske kjemikalier som filtrerer sollyset, slik at mindre av de farlige strålingene når huden. Dette gjøres gjerne ved at noen partikler reflekterer sollyset ut igjen, som et speil, mens andre absorberer solstrålene. De vanligste partiklene som benyttes til reflektering er sinkoksid eller titaniumoksid. Disse partiklene regnes som nanopartikler, et ord mange stiller seg skeptiske til. De er kun tilsatt solkremen for å gi beskyttelse, og ingen forskning sålangt har kunnet påvise at slike partikler er skadelige for oss. Er det mye av disse stoffene i kremen kan den blokkere ut alt sollys, og kalles gjerne sunblock.

Sollys inneholder en rekke forskjellige typer elektromagnetisk stråling. De farlige, de såkalte ultrafiolette strålingene (forkortet UV-stråling,) er de vi skal passe oss for. UV-stråling kan deles inn i tre typer: UVA-stråling, UVB-stråling og UVC-stråling. UVA-stråling regnes som den farligste, da den penetrerer huden og kan føre til mutasjoner i hudcellene, som igjen kan føre til kreft. UVB-stråling er strålingen som gjør at du blir brun, men også den som gjør at du blir solbrent. UVC-strålingen absorberes av jordas atmosfære og når ikke fram til huden din.

De organiske molekylene i solkrem absorberer altså denne ultrafiolette strålingen, og forhindrer at den kan skade huden din. Den viktigste strålingen å beskytte mot er, som du kanskje nå har skjønt, UVA-strålingen. Hvordan skjer dette? Stoffer kalt PABA absorberer UVB-stråling, cinnamater absorberer UVB-stråling, benzofenoner absorberer UVA-stråling, antranilater absorberer UVA- og UVB-stråling og ecamsuler absorberer UVA-stråling. Disse stoffene høres kompliserte og dermed "farlige" ut, men i realiteten er de kun tilsatt for å beskytte. For å få brunfarge må litt UVB-stråling nå gjennom, men for mye kan gi solbrenthet, som også er skadelig for huden. Derfor inneholder solkremer stoffer som absorberer både UVA- og UVB-stråling.

Solfaktor
Hva er SPF? SPF står for Sun Protection Factor. Tallet angir hvor lenge du kan være i sola før du potensielt blir solbrent. For å forstå SPF-verdien må du vite hvor lenge du kan være i sola uten solkrem før du blir solbrent. Hvis du for eksempel kan sitte i steikende sol i 20 minutter før du blir brent, vil SPF20 innebære at du kan sitte 20 ganger lengre i sola uten å bli solbrent. SPF20 ganger 20 minutter gir deg 400 minutter beskyttelse. Siden solbrenthet kommer fra UVB-strålingen angir ikke SPF-verdien beskyttelse mot UVA-stråling! Derfor er det viktig å se på solkremen om den også beskytter mot UVA-stråling. Det er nemlig ikke alle solkremer som gjør det! Sunblock, derimot, beskytter mot begge strålingene, men gjør samtidig at du ikke blir brun.

Samtidig som solkremer skal beskytte mot solskader, skal de gjerne være vannavstøtende, gi fuktighet, i tillegg til å lukte godt og ikke være for dyre. Mange krav, med andre ord. Dersom du er skeptisk til solkremene på markedet, vil vi likevel anbefale deg å benytte deg av dem. Skaden du kan pådra deg uten solkrem er større enn den potensielle helserisikoen Forbrukerrådet mener de utgjør. Husk likevel å se på etiketten om solkremen beskytter mot UVA-stråling.

God soling!