pH-regulering

Har du hørt om pH-dietter? Dette er dietter som skal påvirke kroppens pH. Mange helsekostkjeder og nettbutikker fører produkter som skal gjøre kroppen mer basisk, ettersom det ryktes at en sur kropp kan være grobunn for en rekke infeksjoner. Algeprodukter markedsføres blant annet med at de kan gjøre kroppen mer basisk.


Sannheten, derimot, er at kroppen regulerer sin egen pH svært nøye, gjennom en rekke ulike prosesser. En liten endring i blodets pH-verdi kan føre til koma og i verste fall død. Slike dietter har derfor liten eller ingen innvirkning på kroppens pH-balanse.

Hva er egentlig pH? pH er et mål på konsentrasjonen av protoner, og oppgis i en logaritmisk skala. Dette vil si at en pH på 8 er 10 ganger mer basisk enn en pH på 7, og en pH på 9 er 100 ganger mer basisk, og så videre. Syrer defineres som forbindelser som lett avgir protoner. Protoner er hydrogenatomer som mangler et elektron, og derfor en har positiv ladning. Baser er forbindelser som lett tar til seg protoner. pH angir altså hvor surt noe er. En pH på 7 tilsier at stoffet er nøytralt. Er pH under 7 er stoffet surt, og er pH over 7 er stoffet basisk.

Hvorfor er pH viktig i kroppen? Dersom pH-verdien i blodet blir for lav kan dette føre til en rekke komplikasjoner. Mange av proteinene vil denaturere, altså miste sin opprinnelige struktur og funksjon. I tillegg vil nervecellene påvirkes, slik at det skal mer stimuli til for å aktivere dem. Surt blod kalles på fagspråket acidose. Det motsatte, alkalose, innebærer at blodet er for basisk. Dette har motsatt effekt på nervesystemet. Nervesysemet blir hypersensitivt, og man kan dø av kramper. Alkalose kan også denaturere proteiner. Med andre ord er det livsviktig for kroppen å vedlikeholde en konstant pH. Vanlig pH i blodet varierer mellom 7,38 og 7,42 - altså svakt basisk.


Kroppen vår har tre hovedmekanismer for å regulere pH-verdien i blodet. Først og fremst har vi en rekke buffere i blodet vårt, som ufarliggjør små endringer i pH. Slike buffere inkluderer proteinet hemoglobin, bikarbonat og fosfat. Den andre mekanismen vi har er ventilasjon, altså pusting. Når cellene våre arbeider forbruker de oksygen, og frigir karbondioksid. Når karbondioksidet kommer i kontakt med vannet i blodet vårt, vil det raskt omdannes til protoner og bikarbonat. For å unngå opphopning av karbondioksid (og dermed syre) i blodet, er vi nødt til å puste ut karbondioksidet. Holder vi pusten for lenge, vil sentre i hjernen detektere forhøyede nivåer av protoner i blodet, og vi hiver etterhvert etter pusten. Den tredje mekanismen for å regulere pH i kroppen styres av nyrene våre. Overskudd av protoner vil raskt bli skilt ut i urinen ved hjelp av nyrene.

Skulle alle disse tre mekanismene feile, vil helt basale mekanismer i kroppen ikke kunne fungere - og man vil dø. Kroppen vår er flink til å overvåke pH-verdier, og ved selv små avvik setter den igang den en rekke tiltak for å normalisere forholdene. Etter vår mening er det derfor helt unødvendig å innta produkter som har som hensikt å gjøre kroppen mer basisk.