Ctrl + Alt + Delete

Genredigering er et hett tema som har skapt mye debatt de siste årene. Ved hjelp av en teknologi kalt CRISPR kan vi nå gjøre målrettede endringer i DNAet til mennesker. Mulighetene med CRISPR er mange. Man kan for eksempel klippe ut gener eller introdusere mutasjoner i arvematerialet! I framtiden kan det tenkes at denne teknologien kan brukes til å bekjempe alvorlige sykdommer.

With great power comes great responsibility

Men - enhver suksess har sin bakside. CRISPR-teknologien lar oss ikke bare bekjempe sykdommer. Hva skjer dersom vi begynner å bruke verktøyet for å endre egenskaper som intelligens eller utseende? Med så mange muligheter er det ikke rart genredigering er så debattert.

Vi skal ikke ta for oss det etiske aspektet her, men heller gi en kjapp innføring i hvordan denne teknologien fungerer. Den kommer du nemlig til å høre om mye framover, ettersom den blant annet ble kåret til årets vitenskapelige gjennombrudd i 2015 av tidsskriftet Science!

Vi kan takke bakteriene for denne banebrytende teknologien. CRISPR er nemlig bakterienes forsvar mot fremmede inntrengere! Teknologien baserer seg på to viktige komponenter som samarbeider tett: En guide og et enzym. Inne i cellekjernen lusker disse to sammen rundt på jakt etter DNA-sekvenser. Men ikke hvilken som helst DNA-sekvenser! Guiden ser etter helt spesifikke sekvenser som matcher den selv. Når den treffer på en slik sekvens langs DNAet gis det klarsignal videre til enzymet som klipper opp DNA-sekvensen som matchet guiden. Bakteriene bruker dette for å ødelegge arvematerialet til for eksempel et virus.


Hva med våre celler? Celler er svært oppmerksomme, og tillater ingen kutt i DNAet. Straks det blir oppdaget vil reparasjonssystemer igangsettes for å lime trådene sammen igjen. Denne prosessen er imidlertid ganske upresis, og resulterer ofte i at DNA-sekvensen ikke blir helt lik det den var før kuttet; det har oppstått en mutasjon! Dersom denne mutasjonen oppstår i et gen vil genet skrus av, eller genproduktet vil være annerledes enn det var ment å være.

Snipp, snapp, snute, så var det genet ute.

CRISPR-teknologien lar oss ikke “bare” skru av gener. Etter at enzymet har kuttet DNA-sekvensen, kan vi sette inn små DNA-biter før cellen rekker å lime sammen DNAet. For eksempel kan vi legge til eller bytte ut gener.

CRISPR kommer nok til å bli et mye omtalt verktøy i årene som kommer. Dersom du vil lese mer om teknologien, samt de etiske utfordringene med CRISPR, kan vi anbefaler deg å sjekke ut Bioteknologirådets nettsider.