Cellenes kokebok

Vi hører og prater ofte om genene våre, og nettaviser elsker å skrive om genene dine. “Genene dine gjør deg overvektig”, “genene dine avgjør treningseffekten” eller “genene dine kan gjøre deg mer utsatt for hjerneslag”, bare for å nevne noen overskrifter som dukker opp ved et raskt googlesøk. Genene våre har blitt en slags syndebukk som vi kan skylde på. Men hva er egentlig gener, hvor er de og hva gjør de?

Som vi har skrevet om tidligere er cellene byggesteinene til kroppen vår. Celler kan være svært ulike og ha vidt forskjellige roller i kroppen. Men visste du at alle cellene våre har de samme genene? Hvordan kan det være mulig?


Cellene våre har en cellekjerne; et kontrolltårn som styrer alt som foregår innad i cellen. Inne i cellekjernen er arvematerialet, DNA-et, vårt trygt lagret. Illustrasjonen over viser en celle, der kromosomene befinner seg inni cellekjernen. DNA-et vårt er stort, kjempestort! Strekker du ut DNA-et fra én enkelt celle blir det hele to meter langt. Imponerende altså. For å få plass til så mye DNA i cellen, pakkes DNA-et tett sammen til noe vi kaller kromatin. Kromatin kan videre pakkes tett til kromosomer, slik vi ser illustrert over. Vi mennesker har totalt 46 kromosomer, 23 fra mor og 23 fra far. Alle mennesker (med unntak av eneggede tvillinger) har et unikt DNA, ulikt fra noen andre.

DNA-et vårt er en enorm kokebok med oppskrifter til alle mulige proteiner som cellene trenger for å kunne utøve sine funksjoner. Hver oppskrift i denne enorme kokeboken er et gen. Genene er altså områder på DNA-tråden som cellen kan bruke som oppskrift på proteiner. Nedenfor er en illustrasjon som viser DNA slik vi er vant med å se det. Hver "strek" representerer et par molekyler som henger sammen, og disse kan variere. Sammen utgjør de en kode, som til syvende og sist forteller cellemaskineriet hvordan et protein skal bygges. 

Utrolig nok består arvematerialet vårt av omtrent 20.000 gener. Hver eneste celle bærer rundt på denne enorme kokeboken og leser de oppskriftene som den trenger for å fungere. Når cellen behøver et nytt protein, dannes dette altså ved å slå opp i kokeboka. Det er sammensetningen av proteiner i en celle som avgjør dens funksjon. En nervecelle lager for eksempel "andre retter" enn en muskelcelle, selv om de begge har samme bok i hylla. 

Selv om vi har 20.000 gener i arvematerialet vårt, utgjør disse genene bare omlag 1,5% av den totale mengden DNA. Hva er resten da? Det har blitt kalt junk-DNA av forskere i mange år, men det viser seg nå at noe av dette DNA-et kan være langt fra junk. Dette er et felt der det oppdages nye ting hele tiden, og vi vil skrive et innlegg om dette i framtiden.

Så lenge kokeboka ikke inneholder noen skrivefeil eller mangler noen sider, bør alt gå på skinner. Men hver gang en celle skal dele seg i to, må hele boka kopieres - og dette gjøres manuelt ved å lese over hele sulamitten. Klart det kan skje feil. Det er dette vi i fagfeltet omtaler som en mutasjon. Noen ganger er en mutasjon helt ufarlig, andre ganger kan den gi utslag i form av ulike sykdommer. 

Om vi kan skylde på genene våre for alt mulig rart, er et spørsmål vi lar være opp til dere. Uttrykket "gener" dukker gjerne opp i clickbait-saker på nett, men én ting er i hvertfall sikkert; du er unik.